A wooden dining table with a white desk lamp, a glass vase with a purple flower, a white notebook with a pen, a gray mug on a saucer, a closed black laptop, and a wooden chair with a curved backrest against a plain wall.

Støtte når du har mistet noen

For noen er sorgen ny og intens. For andre er den mer i bakgrunnen og dukker opp i bestemte situasjoner. Sorg er ikke bare tristhet. Den kan også være uro, sinne, ensomhet, dårlig konsentrasjon eller bølger av sterke følelser.

Jeg tilbyr samtaler som støtte i sorgen. Vi kan snakke på video eller ved oppmøte på Lillehammer. Som en del av behandlingen får du tilgang til digitalt selvhjelpsprogram (øvelser, videoer og verktøy).

Hva inneholder selvhjelpsprogrammet:

  • To videoer som gir deg forståelse av vanlige reaksjoner i sorg og innsikt i dine egne mønstre.

  • Seks veiledede øvelser som kan hjelpe deg å roe ned uro og indre aktivering, stå i følelser når de er sterke og håndtere bølger av intens sorg.

  • Fem oppgaver for å hjelpe deg med å bearbeide sorgen og bevare båndet til den du har mistet.

Det finnes ikke en bestemt rekkefølge sorgen går i. Kurset er derfor laget slik at du selv styrer hvilke øvelser eller verktøy du har behov for til en hver tid.

Dersom du har spørsmål underveis, kan jeg kontaktes via kontaktdetaljene du finner i kurset.

Hvem passer det for?

Programmet passer for deg som har mistet en ektefelle/partner, foreldre, god venn eller en annen som står deg nær. Det er laget slik at det passer om du nylig har mistet noen som stod deg nær eller om det er en stund siden. Det kan også være til hjelp dersom du har opplevd uventet dødsfall og traumatisk sorg.

Merk: Programmet er ikke ment å erstatte individuell oppfølging for den som trenger det. Dersom du står i en akutt krise, strever med selvmordstanker, alvorlig depresjon eller kjenner deg overveldet på en måte som gjør det svært vanskelig å fungere i hverdagen, vil det være bedre å søke direkte hjelp hos lege eller terapeut.

Hvordan er det utviklet?

Programmet er utviklet av psykologspesialist Åsrun Gustavsen med erfaring innen sorg og krisereaksjoner. Det er basert på prinsipper og øvelser fra Acceptance and Commitment Therapy, Emotion Focused Therapy og Compassion Focused Therapy.

Hvis du ikke ønsker samtaler, men ønsker å ha tilgang på selvhjelpsprogralmmet kan du gjerne ta kontakt med meg: aasrun_gustavsen@psykologlillehammer.com

Vanlige spørsmål:

Vanlige spørsmål om sorg:

Hvor lenge varer sorg?

For de aller fleste er den mest intense fasen like etter en har mistet noen. Følelsen av å være overveldet av sorgen avtar gradvis.

Ikke fordi tapet er mindre, men fordi nervesystemet gradvis tilpasser seg en ny virkelighet og fordi beredskapstilstanden i kroppen gradvis roer seg. En får gradvis trygghet i at en vil klare seg og en vil klare å komme igjennom sorgen. Til tross for at den er veldig vond. Sorgen vil variere i intensitet og i forhold til hvilke følelser som er mest intense, men følelsen av å stå i krise, være overveldet eller utrygg vil gradvis dempe seg.

Vil jeg kunne få det bra igjen?

Ja, de aller fleste kjenner seg gradvis mer som seg selv igjen og kan kjenne glede og mening, selv om sorgen ikke forsvinner helt.

Mange i sorg kan være være usikre på dette. Smerten føles altoppslukende og det er vanskelig å se for seg at det vil bli mildere. Mange får høre at du kommer styrket ut av det og da kan det kjennes som at andre ikke helt forstår hvor mye en har mistet eller hvor mye livet er endret. Det er ikke sånn at en blir ferdig med sorgen, at nå er alt bra igjen. Samtidig er det sånn for de aller fleste at en gradvis vil kunne være mer tilstede i hverdagen sin igjen, gradvis kjenner seg mer som seg selv igjen og også kan kjenne glede og mening.

Er det vanlig å streve med å fungere i hverdagen?

Ja, det er veldig vanlig – sorg sitter ikke bare i hodet, men også i kroppen.

Det er ikke bare hodet og hjertet som er i sorg. Det er også kroppen. Mange kan kjenne seg slitne og tunge i kroppen. Det er også vanlig å kjenne uro og oppleve endringer i søvnmønster og appetitt. Dette betyr at kroppen er i beredskap. Den reagerer på noe stort og vondt som har skjedd. Mange strever også med hukommelse og konsentrasjon. Det kan ta tid før kroppen kommer i balanse igjen og noen trenger mer hvile i en periode.

Er det normalt å kjenne lettelse når noen dør?

Ja, lettelse er en helt normal reaksjon – særlig etter en periode med sykdom eller belastning.

Og mange kjenner dårlig samvittighet for at de kjenner lettelse. Det å kjenne lettelse er imidlertid en normal reaksjon på at en krevende og utmattende periode er over. Det er ikke et tegn på manglende kjærlighet eller at sorgen ikke er dyp.

Hvorfor gråter jeg ikke?

Det er ingen regel om at du må gråte for å sørge – alle har sin egen måte å bearbeide sorg på.

Dette er en av de vanligste mytene om sorg. For mange er det å gråte en del av bearbeidingen, men det er ikke sånn for alle, og det betyr ikke at du ikke bearbeider sorgen eller at sorgen ikke er dyp. En kan bearbeide sorgen på mange måter – ved å ha ritualer som en gjør jevnlig, dele minner eller se på bilder for eksempel. For noen er det godt å snakke med andre om det en står i og om den en har mistet, men sånn er det heller ikke for alle.

Er det vanlig å kjenne frykt når en er i sorg?

Ja, frykt er ofte en del av sorgen – særlig den første tiden.

Når du er nært knyttet til noen så er de en del av ditt trygghetssystem, en som du kan lene seg på, som er der. Når dette rokkes ved så skaper det utrygghet. Og det kan ta litt tid før en kjenner tydelig at jeg vil klare meg, jeg er ok. Det kan ta litt tid før en stoler helt på det og beredskapstilstanden dempes.

Hvor kan jeg få hjelp?

Dette kurset kan gi deg støtte og en ramme for sorgarbeidet. Hvis du heller ønsker å lese mer om å håndtere sorg eller andre utfordrende livssituasjoner vil jeg anbefale en bok av Russ Harris “Reality Slap”.

Hvis du har behov for noe mer enn selvhjelp så kan det være klokt å kontakte fastlegen din. Fastleger har mye erfaring med å møte folk i livskriser og kan være en god støtte. De vil også kunne hjelpe deg med å finne ut om du trenger du mer individuell oppfølging og eventuelt henvise deg videre.